Veske til en liten jente

Etter at Linda lärte meg å hekle i sommer har jeg laget en del små vesker som skal gis bort i gave. Når jeg leste Marie sin artikkel om bilder på tekstil så tenkte jeg at dette passet utmerket på disse veskene. Ikke var det vanskelig heller. Så her er en kikk på det som skal bli Julia sin veske. Tenker den faller i smak :)

I Akebakken

I dag har vi värt og aket i Billingen. Det var ikke så mye snö, men nok til at vi kunne ake på akebrett. Julia satt utfor bakkene og hylte av fryd. Liam synes også det var kjekt og ville "bare en gang til" hele tiden. Og med medbrakt kakao og hjemmelagde boller ble det en koselig utflukt.

Dette er faktisk den eneste siden jeg har laget siden vi flyttet hit. Ellers har det mest gått i julekort, bursdagskort og gaver. Jeg har valgt å ha tittelen på svensk for dette er bilder som er tatt nylig. Er usikker på om jeg skal fortsette med svenske titler eller om det vil bli en blanding. Tiden vil vise.

Goannateiken og Snälla!

Julia er en morsom jente med alle sine finurligheter. Hun sier og gjör mye rart og er opprinnelsen til mye latter hos oss. Den siste tiden har det for min del värt det svenske språket og jeg synes det er rart å höre henne snakke svensk med bergensk skarre "r". Det går fort og hun lärer noe nytt hver dag, både ord og uttrykk. For noen dager siden spurte hun om jeg kunne hjelpe henne med noe og jeg svarte at hun kunne klare det selv. Da ser hun på meg med sitt dådyr blikk og sier "snälla du". Da tenkte jeg for meg selv "nå har hun blitt svensk".

Bilturene har også endret seg etter at hun har blitt veldig interessert i musikken som vi spiller. Hver gang vi er ute og kjörer spör hun om vi kan spille "Goannateiken" og det betyr altså "we're not gonna take it" med Twisted Sister. Og da sitter hun i baksette og synger og rocker med. Så det er altså ikke bare det svenske språket hun har begitt seg ut på :)

Svorsk?

Så var vi endelig kommet på plass og fått både adresse og personnummer her i Sverige. Ungene har funnet seg til rette i barnehagen og begynner å plukke opp en del svenske ord. Det blir en blanding av norsk og svensk og höres egentlig litt merkelig ut. Jeg og Julia har samtaler hver dag om hva ting heter på norsk og svensk. Hun ser nytten i å läre seg dette "nye" språket for da skjönner venninnene hennes hva hun snakker om. Det hender også at tonefallet endrer seg når hun snakker. Det blir spennende å se hvor mye som er igjen av det norske språket om 6 måneder.

Liam plukker opp småord og irettesatte faren når han spurte om han ville ha en skive: "det heter smörgås!". Ved en feiltagelse har Liam kommet på gruppe med barn som er 3-4 år mens han er 2,5. I fölge personalet gjör det ingentin for han er fysisk töffere enn mange av de större guttene og har et godt utviklet språk.

På mandag og tirsdag skal vi på visning og jeg håper inderlig at det förste huset blir vårt. Krysser fingrene.